Hei ![]()
En liten oppdatering fra oss igjen
Agilityvideoen min virker foreløpig ikke, ser ikke ut til at den vil det heller – men skal prøve å få den til. Vi har vært på to treninger siden stevnet og det fortsetter å gå bra
Farten er fin, han jobber selv i slalomen og jeg begynner å bli KJEMPEFORNØYD med felter og farten på felthinderene. God kontakt som regel, og han klarer fint å konsentrere seg, selv med andre hunder i hallen
Blir litt dårlig med stell for tiden, “grafser” over med maskin på snute og labber, samt ett bad, sånn ca hver 5 uke, men siden han er så kort i pelsen går det vel egentlig fint.
Kjemi, matte, engelsk og biologi har (ufrivillig) tatt over mye tid, men siden jeg har valft de fagene er det bare å jobbe som fy!
I dag er det første november, søndag, min eneste fridag denne uka og da var jeg selvfølgelig på tur med Kaspar. Vi gikk gjennom skogen, til kjenna og videre til løbbåsen. Møtte noen ved kjenna, ellers ingen før senere på turen. Fine høstfarger og deilig å gå – tross den “selvfølgelige” forkjølelsen som nå er kommet.
Mamma og Ane var også med, og det synes Kaspar var koslig
Alltid gøy med en litt større “flokk” på tur
Vi møter så og si aldri noen etter at vi har passert Kjenna og går mot Løbbåsen, men i dag gjorde vi det! Nesten ferdige med å gå, så så vi en puddel. Både den og Kaspar var løse, så de lekte straks sammen. Først trodde jeg det var Trine som var på tur med Oda eller Mathilde, men synes det var litt rart at det bare var én hund med henne på tur.
Men, det var altså hverken Oda eller Mathilde (og ihvertfall ikke Sjakk) som var på tur, men en puddelgutt som heter Tristian. Han var kjempefin, så søt og blid
Tror både han og Kaspar synes det var morsomt å leke sammen, de farta rundt og rundt og rundt.
Snakket litt med eierne til Tristan, og Kaspar og Tristan har visst møtt hverandre før , men på skitur
Gikk videre etterhvert og ved Løbbåsen kom pappa og hentet meg, Kaspar, mamma og Ane.
Ikke så mye mer å skrive om den turen, men har vel et par bilder fra siste måneden som kan legges ut

01/11/09 - Kaspar ser etter pusungene

01/11/09 - Kaspar og pusungen

Kaspar på skogstur i dag
Ellers, den 19.oktober var det akkurat fire år siden vi hentet Kaspar – tiden går utrolig fort!
I år, som alle andre år sier vi igjen: føles som om vi alltid har hatt han, men på samme tid som om vi nettopp har fått han. Utrolig glad i den supre hunden vår og gleder oss til de neste ti årene (minst)
- Vilde