Hei!
I dag blei det fire disk, men jeg er fornøyd med dagen likevel 
Selve resultatet av løpet er ikke alt 
Lengdehoppet og pølsa var det som ødela for oss, men det har likevel kommet noe godt utav det. Velger å starte bloggen med de positive tingene fra dagen:
1: Kaspar og Fenris har blitt “bestisser”
2: Jeg har funnet utav hva jeg gjør feil på banen
3: Kaspar har roet seg mye mer ned på stevner
Kaspar og Fenris har blitt” bestisser”
Kvart over fire våknet jeg av vekkerklokka og tiden gikk nokså fort frem til ti over fem, da kjørte jeg, pappa og Kaspar til Dalen. Berte møtte oss ved det røde huset ved E18 og vi fikk omsider begge hundene inn i burene sine i bilen, måtte “trikse og mixe” litt der. Kaspar er jo ofte litt sur på andre hunder, og han har tydeligvis valgt ut av Fenris er en av de “styggeste, slemmeste og skumleste”. Derfor la vi et teppe over ene siden på buret til Fenris så de ikke skulle se hverandre.
Vi kjørte i et kvarter, så falt det ned. Ingen lyd fra noen av bikkjene, de lå helt avslappet og sov hele turen. Ved Brokelandsheia ventet vi på Arvid og Gro Anita, og sammen kjørte vi hele veien frem til stevnet. Arvid kjørte med henger, han skulle kjøre de nye felthinderne til klubben hjem igjen 
Vel fremme ved ridehallen (melsom) fikk vi parkert og “pakket ut” bikkjene. Klokka var bare kvart over åtte, og jeg og Berte gikk en tur med Fenris og Kaspar. Gjett hvem som var sååå gode venner nåda? Kaspar ville leke heletiden og Fenris syntes det var helt topp. Vi gikk en tur med de på en ridevei, ca 20 minutter og de fikk lufta seg godt. Blei ikke noe særlig leking på dem, måtte spare på kreftene, hehe, men venner var de ihvertfall. Helt topp synes jeg, endelig klarer jeg å få litt skikk på trollet mitt, haha
Fenris under bordet, “hmm, hørte jeg noen snakke om go’biter?”
Da vi kom tilbake fra turen og la hundene i bilen igjen var det begynt å komme endel folk. Det var iskaldt i ridehallen, godt med gode klær. Vi fikk briefa banen og jeg syntes den var ok, bortsett fra at pølsa nok kunne bli et problem. Helt annen duk en den vi har hjemme, tror det var noe av det samme som den i sandefjord på sommerstevnet, den ville han heller ikke gjennom. Var bare å se om det gikk og etter at Arvid, Emilie og Berte hadde løpt med sine hunder henta jeg Kaspar og lufta han. Vi var nummer 38 eller noe sånt i hopp klassen, nest sist…
Etterhvert ble det faktisk vår tur, og vi starta. Først syntes jeg han virka helt ok, han skulle hilse på dommeren en gang + at han var litt treig, men når jeg først fikk han på “rett spor” gikk det greit. Han hoppa/snubla/løp over lengdehoppet og det syntes jeg var litt rart. Kaspar tuller aldri med noen hopp, så jeg blir litt redd for at det er noe galt, men etter lengdehoppet gikk det greit, så vi fortsatte. Vi kom til pølsa og der var det “bomstopp”, prøvde å få han igjenom et par ganger, men han snudde bare og løp utigjen. Tenkte jeg heller fikk diske med vilje og løp heller de siste hoppa for å prøve å få litt fart i han. De siste hoppene løp han fortere, så tror han syntes det var litt morsomt ihvertfall.
Berte sa det når vi var ferdige at jeg heller burde prøvd pølsa en gang til og diska på det istede for å diske på å løpe videre, og det er jeg jo helt enig i, men er ikke så lett å tenke på sånt i farta.
Neste løpet var agility, og der diska vi igjen på lengden og der var han litt treig, men fulgte med på de to første hoppene og kom seg greit opp på bommen. Problemet var bare, til min store irritasjon, at han GIKK over. Skjønner ikke helt hvorfor han gjorde det, han pleier å synes at bommen er morsom, men kanskje var den glatt og derfor litt skummel? Videre gikk det “helt ok”, til vi kom til pølsa, der diska vi og en av dem som var banemanskap holdt den opp.
Jeg har funnet utav hva jeg gjør feil på banen
Blei mye venting mellom klassene, men fikk en liten “tenkepause” da. Under briefinga til lag fant jeg antagelig utav hvorfor Kaspar ikke ville gjennom pølsa, det gjenstod bare å se om jeg hadde riktig. Og joda, vi kom oss gjennom banen, helt til pølsa og jeg fikk han faktisk gjennom. Stakkars Kaspar hadde bare gjort som han hadde fått beskjed om han. “Gjennom” hadde jeg sagt de to første løpa, og Kaspar hadde begynt å snegle seg gjennom også sa jeg “kom igjen” for å se om han gikk litt fortere. Og Kaspar KOM han! Godt hunden kan forskjellen på kommandoene, det kunne nemlig ikke jeg. Men nå har jeg (endelig) lært forskjellen på gjennom og kom. “Gjennom, gjennom, gjennom” skal man “mase” på treige hunder i pølsa, ikke “kom igjen”. Har vel hørt det av Per et par ganger på trening, men man må vel finne utav det selv før man får med seg forskjellene på ting. Vi diska på lengden i dette løpet, men jeg var kjempefornøyd med å ha fått Kaspar gjennom pølsa, så det gjorde ingenting
Kaspar har roet seg mye mer ned på stevner
Mellom alle løpene satt Kaspar inne i caféen med Fenris og Sindy (nå er han jo venn med begge to, så det er ikke noe problem), men det gikk hunder forbi heletiden, mange var bortom å snuste på han i forbifarten også. Det kom ikke så mye som litt brumming fra han en gang, han var helt avslappet og halvsov heletiden. På banen var han vel ikke superfokusert heletiden, men han gadd ihvertfall ikke å bry seg om det som foregikk utenfor ringen. Når vi varmet opp gadd han ikke å bry seg med noen andre hunder og det er jeg veldig fornøyd med. På slutten av dagen kom det en hund bort og knurra på han, da måtte Kaspar svare (og jeg kan love den andre hunden rygga fort som svint, haha), men da var det ihvertfall ikke Kaspar som starta med tullinga. Heldigvis biter eller glefser han aldri, han lager bare veldig mye lyd. Det er jo ikke morsomt at han er sånn, men folk blir overraska når “den puddelen” ikke lar seg herse med. Likevel var det litt komisk når det kom en “stor og tøff” aussihann kom og skulle bråke litt og skvatt så når Kaspar svarte.
Fenris var ihvertfall bestevennen gjennom hele dagen og tror Kaspar følte seg litt trygg sammen med han. Kaspar hadde ikke behov for å knurre på tilfeldige forbipasserende ihvertfall
“Blitz-tryne”
I det siste løpet, åpen agility, så diska vi igjen på lengden. Tror at grunnen til at han ikke ville hoppe var en blanding av at han var sliten, usikker på hva han skulle og litt trass. Alle “plankene” til lengdehoppet var mye smalere enn de vi har hjemme i Arendal, så tror ikke Kaspar helt skjønte om han skulle hoppe over eller stege gjennom. Fire disk på en dag, lavmål, men så har jeg opplevd det også. Har jo skjedd tre store positive ting i dag som vi kommer til å ha kjempenytte av senere og dessuten vet jeg hva jeg skal trene på når jeg kommer hjem.
Da den siste hunden var løpt i åpen og stevnedagen var helt ferdig fikk vi likevel trent lengdehoppet. Roger Abrahamsen hjalp meg og tror han hadde litt sansen for Kaspar (da hadde selvfølgelig jeg litt sansen for han, haha). Neida, jeg syntes han var kjempekoslig og hjelpsom Han satte alle plankene i lengdehoppet på høykant og først fikk jeg Kaspar over det, så satte vi ned en og en planke, som etterhvert ble satt lenger og lenger fra hverandre. Kaspar hoppet over tilslutt, så da klarte vi det ihvertfall
Blei mye gode resultater på Berte, Arvid og Emilie. Arvid og Casper kom blant de ti beste i agility og åpen tror jeg, Berte og Fenris disket ikke i åpen, kom på fjortende plass og Emilie og Sindy blei nummer åtte av ni som kom gjennom agility klasse1 Grattis!
Sindy – hunden med de fineste bartene på HELE stevnet!
Den siste biten fra stevnet var at det var FIRE andre storpudler på stevnet! I tillegg til Kaspar var Bendik der, Madiba, en liten hannhund + en til. Jeg synes det er kjempemange, er veldig skjelden det er så mange store samlet på et stevne. Veldig morsomt å møte noen andre av “sin egen” rase
Kjøreturen hjem gikk veldig fort, jeg og Berte kjøpte masse godteri (tar på å løpe agility gitt, bruker maaange kalorier – liker vi å tro!). Nå har jeg spist middag, blogget og nå skal jeg legge meg
