Hei 
I dag var det opp klokka syv, kjørte hjemmefra klokka åtte for å hente Emilie og Sindy før vi durte ut til Hove. Gikk en liten tur med hundene for å få varmet skikkelig opp, før vi klokka ni begynte å hente noen hinder og sette opp et par kombinasjoner. Vi delte oss i to grupper, små og store på ei gruppe og mellom i den andre. Egentlig var det da 7 i hver gruppe, men siden Sindy er 2 cm over grensa (akkurat stor) fikk hun gå som mellom i dag for å ikke bli så sliten utpå dagen 
Vi var altså to små og fire store i gruppa jeg var på. Gaute og Sol, Esther og Leo, Arvid og Casper, Anette og Max, Liss og Cherrie + meg og Kaspar. Først skulle Per instruere oss, kombinasjonen vi skulle prøve på satte litt krav til hodet og handling hos oss tobeinte. Jeg for min del måtte tenke og prøve mange ganger før jeg klarte å guide Kaspar gjennom på riktig måte. Skal ikke utdype meg så veldig i hvordan kombinasjonen og løsningene gikk, men vi fikk prøvd litt av hvert av ting vi har vært usikkre på. Heldigvis fikk vi veldig god hjelp og alt skulle bare være positivt. ALDRI gå tilbake, ALDRI stoppe opp, ALDRI si nei, ALDRI være streng. Det funket vel egentlig godt for alle hundene, selvom det ble prøvd på litt fanteri innimellom fra hundenes side. Jeg fikk litt “klage på” at jeg sier “kom igjen”, og joda, Kaspar kommer han. Flinke hunden, kommer når jeg ber om det
Jeg skulle vel ha lært av å diske alle klassene jeg stilte i på et stevne, alt pga “kom igjen”? Men neida, dum et brød og klarer ikke si noe annet, hehe. Har hørt det så mange ganger, men det glipper utav meg. Jeg MÅ bli flinkere på å bruke Kaspar, kommandoer og ros istede for kom igjen, helt nødvendig sånn det er nå har jeg skjønt, hehe. I morgen skal jeg skjerpe meg – kraftig! 
Lunchen varte en time, jeg syntes den gikk kjempefort. Godt å få i seg litt mat, og bra for Kaspar med litt hvile. Merket han begynte å bli litt trøtt, ble litt daff mot slutten av andre økta.
Etter lunchen hadde vi først felt trening, alle sammen stilte seg på rekke, så løp vi bommen én gang i slengen. Veldig fin og effektiv måte å trene felt på, likte den måten veldig godt. Man fikk virkelig tenkt hva man gjorde bra og dårlig, og forberedt seg til neste gang, uten at det gikk for lang tid – og alt dette var vel meningen også med å trene felt på denne måten Veldig fornøyd med nedfeltene til Kaspar i dag, travet ikke altfor seint ned, og hoppet ikke over feltene På veien opp var de kanskje litt knappe derimot. Han galopperer som regel hele veien opp og over bommen også (men trav nedigjen), og det er jeg veldig fornøyd med. Trenger ikke å løpe ALT han har, men han trenger ikke pødde over heller, hehe.
Andre økta begynte etter briefing og litt hviling i buret igjen for Kaspar, og det var mer løpebane. Slalomen i dag var BÅNN I BØTTA! Hadde virkelig ikke lyst. Roger prøvde å finne på litt forskjellig for å se om det var noe som hjalp, men vi fant heller ut at jeg bare skulle droppe slalomen på de andre rundene mine. Ingen respons, bare tassa gjennom som den sinken. Tunnelen trakk heller ikke, så da blei det heller og “grave frem” hoppen og spretten som bor i enhver puddel, og vi freste litt frem og tilbake på en rekke med hopp et par ganger. Det var morsomt det Godt at han fikk avsluttet med noe morsomt, får heller være flink i morgen til å bare gå gjennom baner og kombinasjoner én gang, kanskje to, hver gang det er min tur. Blir han sliten og trøtt orker han ingenting, og det er ikke noe morsomt for noen av oss.
Helt på slutten hadde vi en liten løpelek, hinder og etpar tunneler i et åttetall. Løp, løp, løp. Helt til du stuper. Jeg og Kaspar løp bare en og en halv runde tror jeg, det var nok for oss. Han var veldig trøtt, men sånn er det. Har ikke uendelig med drivstoff den gutten 
Vi fikk gått en liten svipptur på slutten av dagen, før vi ryddet inn utstyret og pappan til Emilie kjørte meg og Kaspar hjem.
Nå er han god og mett, med nynappede ører, nyklipte klør og smurte tredeputer. Ligger og “lader batteriet”, altså sover. Det har han vel egentlig gjort siden halv seks da vi kom hjem, og kjenner jeg han rett kommer han ikke til å lee på et øye før jeg må “dra” han opp av “senga” si i morgen, hehe
Nå er det en til i dette huset som skal legge seg, det er sikkert og visst!
- Vilde
0 Svar til “Agilitykurs, del 1”