En eller to hunder?

Hei
Da var Yvonne kommet hjem fra Jamaica og Lillegutt har reist hjem til Risør. Det er kanskje litt tomt her uten ham, men det er også deilig å bare ha Kaspar i huset. Mindre mas om tur, mat, oppmerksomhet og mindre herjing!
20.januar kom Lillegutt her, og i dag er det 24.april, så da har vi hatt han akkurat tre måneder. Tenkte jeg skulle skrive litt om min oppfatning og erfaring av hvordan det har vært med to hunder i huset

Først og fremst må jeg jo si at jeg har hatt KJEMPELYST på en hund til! Mamma og pappa har vært veldig imot det, men tenkte jeg skulle få lov å passe Lillegutt en stund for å se hvordan det fungerte. Noen ny valp blir det “aldri” uansett, Kaspar er den hunden som skal bo i dette huset, aldri noen sammen med han. Tviler på at det blir noen hund etter han uansett for mamma og pappa. Ikke fordi det er fælt med hund, snarere tvert imot, men om ti-elleve år når Kaspar er gammel så er vel jeg, Synne og Ane flytta ut, og da vet jeg om en eventyrlysten mamma som skal ut på sykkeltur og masse farting i verden, og pappa har vel ikke noe valg – han må bli med Haha, neida

Copy Right på alle de følgende bildene!

Leking og aktivitet.
I starten var det veldig mye leking og herjing, var vanskelig å få hundene til å roe seg. Det gikk seg veldig fint til etterhvert, nå den siste tiden har det slappet veldig av og ikke lekt sammen 24/7. Deilig å se at begge kunne slappe av inne, men herje og frese ute Kaspar har jo vært litt bråkebøtte oppigjenom, så det er mange som har lurt på hvordan dette har gått. Joda, det skal jeg love, det kunne ikke gått bedre! Begge har tatt det så fint og jeg synes de har tatt veldig hensyn til hverandre.
Leken har blitt voldsom ute og det har kanskje sett fælt ut, men to ganger har det blitt litt mer “alvorlig” bråk, så vi skjønte fort forskjellen på “lekelyd” (som Kaspar har mye av, får vi skylle på schnauzervenninna hans Sindy? Hehe) og ordentelig krangling. Lillegutt var veldig egen på leker og glefsa etter Kaspar om han kom for nærme Lillegutt “sine” ting, og det ville ikke Kaspar ha noe av. Heldigvis ble det aldri noe mer en litt brøling fra begge to, og vi lærte fort av vi fikk være litt forsiktige når vi hadde en så egen voffs i hus!

Blei mye herjing, Kaspar kunne nok virke voldsom for mange pga. størrelsen
hans i forhold til Lillegutt, men…


… det var nok LILLEGUTT som bestemte i hvilke grad Kaspars leking skulle
påvirke han!

Dempende signaler
Det er vel en av mine yndlingshundebøker, Turid Rugaas sin “På talefot med hunden”. Jeg synes det er like intressant hver gang jeg leser i boka, og oppdager stadig noe nytt som jeg faktisk opplever ofte i hverdagen med hund! Å ha Lillegutt på besøk, altså to hunder i huset, var en kjempefin sjanse til å se hvordan to hunder som bor så tett forholder seg til hverandre. Jeg synes Lillegutt var veldig flink til å “drite i” Kaspar voldsomme leking, men jeg fikk jo sett litt og kjent igjen ting fra boka. Snu på hodet, snuse og gjespe var vel noe av det som “gikk mest igjen”, men også det å slikke seg fortfort gjorde han vel noen ganger når leken ble litt voldsom. Kaspar gav seg fort med den voldsomme herjinga hver gang Lillegutt ble sliten. Gikk vel andre veien også, når Lillegutt var helt i spinn kunne Kaspar godt legge seg ned og det dempet Lillegutt fort synes jeg Jeg skal ikke greie ut om hva de forskjellige signalene “går ut på” osv., bare “reklamerer” for boka nå, hehe
Vi prøvde faktisk å gjespe selv når leken tok av inne og de ikke hørte på snakking om “rolig” og annet tull, hehe, og det var veldig effektivt. To gjesp og de sluttet med en gang. Hadde det skjedd én gang kunne det nok vært tilfeldig, men når de sluttet etter gjesping hver eneste gang, så er det vel “fritt frem” for oss mennesker å bruke signalene også

Typisk Kaspar-posisjon etter at han har vært “litt frempå” og jeg har akkurat fått
med Lillegutt som slikker seg.

Hermegåsa!
Vet sannelig ikke hvem som var mest voksen av disse to “skrullingene”! Lillegutt er to år og ukastrert, som nesten er synonym med vimsegutt? Kaspar er jo nå snart fire og burde vel gi seg med den “værste” lekinga? Neida! Så lenge han har en lekekammerat er han i fullt driv og sliter ut de fleste Kaspar var vel leder og sjef av de to, men det var ikke noe tyning ute å gikk Heldigvis!
De hang isammen som erteris hele tiden, det den ene fant på, gjorde den andre. Tut-tut-toget, hermegås eller radarpar – man kan kalle det hva man vil! Bestekompiser uten tvil, alt skulle gjøres sammen.

Jeg skal gjøre akkurat det samme som deg!

Lysten til å trene og leke med meg.
Akkurat det med å ha med begge to på fotballbanen for å leke eller trene fungerte veldig fint og er et supert “juksemiddel” for å få en motivert hund. Binde den ene og la den se på deg og den andre hunden trene = 100% motivasjon, driv og velvilje for å gjøre hva du vil! Det funket på begge to, gang etter gang. Supergøy å trene lydighet blei det på denne måten her, det er jeg veldig glad for. Føler jeg har fått mange gode lydighetsøkter med Kaspar iløpet av disse månedeene Lillegutt har vært her. Og Lillegutt har også lært en del. Han kunne vel ikke noe særlig når han kom, men reiste hjem med en fin forståelse av hva “fot”, “på plass”, “dekk”, “kom”, “sitt” og “bli” var. Ikke noen heksekunster å lære hunden egentlig, og det er jo helt grunnleggende uansett hva hunden skal brukes til, men er jo gøy å lære hunden det likevel da
Det å trene en “hund nummer to” var også kjekt, fordi jeg vet jo nå en del av det jeg burde gjort anderledes med Kaspar og hva jeg har gjort rett. Lillegutt var jo ikke helt “grønn” da han kom hit, men jeg savnet litt respons på de viktigste og mest grunnleggende lydighetskommandoene, men jeg føler selv at det var brukbart da han reiste hjem

“Endelig litt leketid for seg selv!”

“Har du og Vilde lekt med pinnen, skal Vilde leke med den samme pinnen med meg også!”

Det var vel det tror jeg, litt om mine meninger og erfaringer med to hunder. Litt flere bilder, så gir jeg meg Kommer sikkert til å skrive en mer avsluttende del senere, men det blir først når jeg ser hvordan Kaspar har det etter at bestissen har reist hjem. Man er jo ikke helt upåvirket etter å ha hatt besøk av en hund i tre måneder!
Jeg tror Kaspar kommer til å takle det veldig greit, tviler på kjærlighetssorg haha, men likevel blir det vel kanskje ett eller annet som gjør at vi merker at Lillegutt ikke er på besøk lenger.
Vi får se, vi får seg Håper du likte den lille “temabloggen” min og at den ikke blei for tullete! Bilder:

“Fight” i hagen – ikke like lett å se hvem som er hvem (eller hva som er hva!)

Kanskje ikke så alvorlig likevel?


Joda, vi er gode venner!

Vi kan også kunsten å slappe av og sette pris på hverandres selskap…


…samt det og dele Vilde!PS: Jeg håper ikke overskiften var for misvisende, jeg har vel ingen god “konklusjon” på spørsmålet. Det er fordeler og “ulemper” med både en og to hunder Jeg har bare prøvd å fortelle litt om disse månedene med to hunder i huset

 

- Vilde